Kategoriarkiv: Dikt

Death

DEATH

Death knocked mistakenly
on your very door.
«Are you ready?» Death asked
your child, who opened.
«Yes,» answered your child,
and left the earth
way too soon.

K. K. D. S


Kunstner bak teikning: Malin Sandvik Hovik, instagram: malineh123456

Drar du?

Drar du?

Vent, hva – drar du?
Sånn, for godt?
Blei ikke vi nett kjent?
Hadde vi det ikke bra?
Og så drar du …
Det var best for deg, jeg skjønner jo det,
men hva med meg?
Skal jeg bare bli igjen her, jeg da?
Jeg er kanskje urimelig,
men jeg hadde da forventet flere år
da vi blei kjent.
Ikke dette.
Definitivt ikke dette.
Litt egoistisk av meg, da,
men man drar jo ikke fra uferdige ting?
«Vi tar det igjen når jeg kommer tilbake.»
Men, er du sikker på at du gjør det, da?
Du veit det jo ikke.
Jeg bare synes det er urettferdig,
Jeg blei jo glad i deg med vilje –
jeg trodde vi fikk nok tid.
Men så drar du helt plutselig.
Hva skjedde her nå?
Jeg er ikke helt sikker.
Men jeg håper du får det fint, da.

– K.K.D.S 

Guten i sin mors poncho

No har eg nett vore i hovudstaden på prisutdeling. Fritt ord har ein årleg konkurranse for VGS-elevar. I år var temaet ‘Tegning som ytring’, og mitt bidrag var diktet ‘Guten i sin mors ponco’. Eg vann ein av to andreprisar. Under kan du lese diktet. – KS


Guten i sin mors poncho

Ein gut på sju
teikna ei teikning
med alvorstema
og fekk beskjed
om å teikne noko anna.

Det er vel meir passande
med båt og bil og sumardraumar
enn mareritt og store flaumar
som me druknar i.
I ein barneskule.
I ein teiknepause.

Ein gut på åtte
har teikna fleire teikningar,
og ein gut ber.
Men guten sluttar.
Han har gitt mange hint til no,
ingen ser.

Ein gut på ni
leiker ikkje lenger.
Guten er stille og for seg sjølv
og ikkje lenger sosial.
Mor hans forstår ikkje
kor gladguten vart av.

Ein gut på ti
blir undersøkt av instansane.
Av alle saman, det har blitt ei vane.
Han har forklart for lenge sia,
men ingen brydde seg.
‘Det nyttar ikkje seie frå.’

Ein gut på elleve
søv i mor si sin poncho.
Dei sit saman i sofaen, han inntil ho.
Dei blir større, åtferdsproblema;
vald mot medelevar, mot læraren,
ingen forstår.
Og tida går.

Ein gut på tolv
tok livet av seg.
Ingen forstod.
Gutar på tolv gjer jo ikkje sånt,
eller?

Men ein gut på sju
han sa ifrå,
med teikninga,
og fekk beskjed
om å teikne
noko anna.

Bilete frå utstillinga .


Tårene flyr

Han står i køa,
Innsjekking snart.
Hun kommer i
motsatt fil –
med nesa i telefonen.

Plutselig sakker hun av,
og han blir var at
tårene hennes presser på.
Hun forsøker å holde igjen,
men det sildrer.

Innsjekkinga starter men
han går ut av køa.
«Hei du!» roper han.
«Hvem jeg?» svarer hun
«Ja du ja !».
«Det går bra sjø!» sier han
«Jeg vet det!» svarer hun.

Fem sekunder, et øyeblikk.
Kanskje et viktig ett.

Han sitter på neste fly,
og tårene fløy,
en annen veg.